Planlegger man godt skal man ikke få en betalingsanmerkning. Når en tar opp et kredittkort bør tilbakebetaling være like viktig som betingelsene en sjekker ved søknad. Betalingsanmerkninger er drastisk stigende i antall, og det bekymrer landets økonomer.
Svartelista kan være en realitet om en ikke betaler
Den såkalte «svartelista» er en oversikt over alle som har hatt, eller har, betalingsanmerkninger. Dette er ikke en offisiell liste, men samlet sammen av informasjon fra banker og kredittopplysningsbyråer. Er man bruker av et kredittkort, og ikke betaler ned på benyttet kreditt, vil det før eller senere føre til en betalingsanmerkning. Selv om man da gjør opp dette kravet, og selve kravet er slettet, er sjansen stor for at man likevel er svartelistet. Rundt 236 000 nordmenn kan finne navnet sitt der dette året. I september i fjor (2014) innebar dette en totalgjeld på 36 milliarder.
Økende antall med betalingsproblemer
På 80-tallet hadde Norge en nedtur økonomisk, men til og med da hadde man færre nordmenn med betalingsproblemer. Nå er situasjonen slik at de siste 6 årene har mengden gjeld med betalingsanmerkning steget med 70%. Dette er alarmerende. Spesielt med tanke på at nordmenn har generelt god økonomi, samt at arbeidsledigheten er lav. Konsekvensen av å ikke gjøre opp for seg kan være stor. I 2013 sto flere tusen nordmenn i fare for å miste boligen sin pga. ubetalt gjeld, samt at over 5 500 søkte om å komme inn under gjeldsordningen på grunn av økonomiske problemer. Vi her hos oss mener dette kunne vært unngått for mange, om privatøkonomien hadde vært bedre planlagt, og inkludert alle utgifter samt bruk av kredittkort.